Kaya Scodelario spilte Effy i årevis på den britiske hiten Skinn , og nå er hun i en hovedrolle i The Maze Runner , filmatiseringen på storskjerm av James Dashners populære YA-roman. Hun spiller Teresa, en forvirret jente som plutselig blir kastet inn i et samfunn som består av gutter, med få minner fra livet hennes før. The Baton Rouge, LA, var en ny grense for Scodelario, men da jeg tok igjen henne der i fjor, virket hun helt hjemme. Sammen med en gruppe journalister pratet jeg med stjernen om fortiden hennes Skinn , forskjellene mellom The Maze Runner boken og filmen – som kommer ut 19. september – og hennes følelser om koster Dylan O'Brien.
Karakteren din deler en umiddelbar forbindelse med Thomas, Dylan O'Briens karakter. Hvordan var det første gang dere møttes?
Kaya Scodelario: Det var galskap. Det hadde vi virkelig. Jeg elsket ham med en gang. Han dukket opp og hadde ikke sovet. Han var på en flytur hele natten, og han var veldig høflig. Vi snakket sammen, og jeg likte ham veldig godt. Jeg kunne med en gang fortelle at han ikke var en berømmelsesgutt, og han var virkelig talentfull og en kul fyr. Alle guttene elsker ham. Det er ekte bromance mellom dem, til det punktet hvor jeg tror de kommer til å kysse. Jeg sier: OK, vi skjønner det, dere elsker hverandre.
Thomas-Teresas telepatiske forbindelse er annerledes i filmen enn den er i boken, ikke sant?
KS: Jeg tror de vet at de har møtt hverandre før. De har fragmenter av minner som ingen andre har, så de vet at de henger sammen på en eller annen måte. Vi har prøvd å fokusere på at forholdet deres er et vennskap, en forbindelse som muligens kan bli noe mer, men vi vil ikke at det skal være en cheesy kjærlighetshistorie. Disse barna er fanget i en labyrint, og de prøver å komme seg ut. Det er det viktigste.
Hvordan var det første gang du kom til settet?
KS: Helt skremmende. Ikke bare er det min første store amerikanske film, men det er et guttebesetning. Jeg tenkte: 'Jeg kommer til å være den eneste jenta, og jeg kommer til å bli helt emosjonell. De kommer til å hate meg, jeg kommer til å klage på insektene, og de kommer til å tro at jeg er dum.' Egentlig var det første jeg sa til rollebesetningen at jeg var skikkelig gass på flyet. Det ga oss et fint, jevnt nivå.
Du har en amerikansk aksent i filmen, men gjorde du audition med din vanlige aksent?
KS: Nei, jeg var på audition hjemme i England på bånd, og jeg gjorde en amerikansk aksent. Heldigvis likte de det. De ønsket å holde det amerikansk, noe som er et fint kompliment. Jeg er omgitt av guttene hele tiden, og de har lært meg amerikanske ordtak og fraser.
Var du involvert i overlevelsestreningen?
KS: Mitt engasjement besto egentlig av å se på, men jeg lærte å lage en flåte. Jeg hoppet litt rundt og gjorde noen øvelser. Vi slo leir i Glade-settet over natten, og det var den beste måten å forstå naturen og dyrene og guttene på. Bare meg og 15 gutter og edderkopper – hva kan gå galt? Det var et tordenvær, det var det som gikk galt. Klokken tre om morgenen, og jeg var livredd! Ingen av oss sov. Jeg var overbevist om at vi kom til å oversvømme og dø, men vi kom oss ut i live.
Hvem vil du helst jobbe med?
KS: Jeg henter inspirasjonen fra alle jeg jobber med. De Skinn barn er favorittskuespillerne mine fordi jeg har lært så mye av dem. Jeg respekterer visse menneskers karrierer. Jeg respekterer Jennifer Lawrences karriere og Kristen Stewarts karriere, men jeg ser frem til å jobbe med ukjente mennesker som nettopp slår gjennom og har den ilden brennende, de som ikke nødvendigvis har hatt penger eller forbindelser til å komme inn i bransjen. Halvparten av disse gutta i rollebesetningen er nå favorittskuespillerne mine.
Får du gjort mye action i filmen?
KS: Jeg har mange sprø ting, men det var en av tingene som tiltrakk meg til prosjektet. Jeg er ikke en sporty person i det hele tatt, og jeg leste manuset og sa: Kan jeg gjøre dette fysisk uten å besvime? Jeg ville presse meg selv og kunne løpe rundt hele dagen med en gjeng med gutter og holde meg selv. Jeg føler at jeg har klart det, ganske bra.
Har du noen bekymringer om å være med i en film som kan bli en gigantisk franchise?
KS: Ja, du ser bilder av folk som ikke kan gå på gaten. Jeg ville være ansatt og jobbe hardt og kunne kjøpe hus en gang, og det er det jeg satser på. Vi ønsker alle at denne filmen skal være veldig bra, og vi gjør det alle fordi vi tror på historien og manuset. Vi gjør det ikke fordi vi vil at hundrevis av mennesker skal følge oss nedover gaten.
